Side:Carl Muusmann - Matadora.djvu/16

Fra Wikisource, det frie bibliotek
Denne side er blevet korrekturlæst

det Samme med kvindelig Røst fra en Balkon, og man saa et viftende Tørklæde i Luften.

Niels rev i en Fart Næseklemmen af, saaledes som han altid gjorde, naar han skulde se langt. Saa trak han et stort, mindre propert, rødt Silkelommetørklæde op af Lommen og viftede til Genhilsen.

— Hedder Du Fernando? spurgte Hugo Hjorth forbavset.

— Ja, det er sandt! Husk paa det. Her hedder jeg altid Fernando. Det falder bedst paa Tungen. Dig maa vi ogsaa have døbt om.