293
Ordinans 1582 19. juni.
hand, som sig udi saa maade forser, at straffis derfore af øfrigheden med høigiste straf, som ded sig bør. Til: Om dend, der . . . begierer, jfr. Libellus s. 209–10: Si qvis post desponsam sibi unam, alteram ducit in uxorem, ... si qvis rem habuit cum desponsa, ... qvare relicta adultera debet redire ad propriam, modo illa velit adulterum in gratiam recipere. ... At si non habuit consvetudinem cum desponsa, discessit a promissione facta priori, ducem solenniter alteram, qvam retinebit, desponsa a promissione absoluta. (Hoc autem ita accipi velim, si hæc posterior ignara fuit pactionis cum priore initæ. Nam si scivit se contrahiere cum sponso alterius injuste fecit: qvare juste ab co separabitur et redibit ad eam, cui prius fidem dedit). 3". Dersom hustru eller hosbonde falde udi nogen besmittelig siuge som spedalsk eller frandzoser, da bør denum icke derfore at skillis ad, men lide det tolmodeligen som det kors, gud denum hafver¹ paalagt. Dog er det udi sig self christeligt, at dend, som med slig siugdom er belat, icke begierer at besmitte dend anden. a Til § 3 jfr. Libellus s. 211–2: Qværitur, si alter conjugum post nuptias in morbum contagiosum incidat... num liceat divortium facere nulla calamitas gvæ inter viventes accidit (si absit culpa) dissolvat conjugium ponæ qvæ sæpe suas latentes causas apud deum habent. Has aportet conjuges patienter ferre. . . Qvantum autem ad amplexum connubialem attinet, facile . . . eos conveniet. Qvis enim amat aliqvem et nihilominus vult ipsum in certissimum periculum conjicere? 1 Således og R: T: hafver dennem. inter 4. Dersom och er beviseligt, at enten hustruen eller hosbonden hafve verit besmitted med spedalsk siuge och icke hafver det obenbarit, før de komme sammen i echteskab, men at dend enne derepter hafver forderfvit dend anden, da maa dend, der saadan er bedragen, vel skillis af med hin 8 anden 4. 1 Således og RT; 02: det hafve. 202RT: saa. ORT: dend. Således og R; T: skillies ved den anden. 5. Dersom och hender, at hosbonde eller hustru blifver afsindinge, da maa deris echteskab derfore icke atskillis, men dend ene at se dend anden til gode,
