Side:E Bøgh Digte 1860.djvu/147

Fra Wikisource, det frie bibliotek
Denne side er blevet korrekturlæst

125

To Gjenboer.

 saameget som en Tour med mig.
 Ak ja, jeg føler det saa vel:
 Jeg græmmer mig ihjel!




V.

Begge To — et Par Aar senere.




Han.

Jeg husker saa nøje, som det var igaar,
 den Dag, da jeg fik Dit Ja;
jeg troer, om jeg ogsaa blev hundrede Aar,
 jeg glemte den ikke endda.
Ti Gange bestemt tog jeg Hatten frem,
 og satte den atter hen,
ti Gange jeg aabned min Dør paaklem
 og lukked den strax igjen.
Paa Trappen min Frygt fik Bugt med mit Mod.

Hun.

Den Frygt var da reent overflødig!

Han.

En halv Timestid i Porten jeg stod. —

Hun.

Det havde Du ikke havt nødig!