Side:Fra Hytterne.pdf/62

Fra Wikisource, det frie bibliotek
Denne side er blevet korrekturlæst

50

Ane-Mette.


sine egne Børn og plyndrede Huset for at blive tilfredsstillet.

Paa saadanne Dage saa' man ham da gjærne slingre rundt i Sognets Byer — snart med en gammel Stol, en Kaffekværn, en af Konens Særke, en Stegepande, et Par Børnetræsko eller et Stykke Børnetøj — Ting, han havde røvet fra Hjemmet, og som han nu med megen pudsig Snak og Gestikuleren falbød omkring i Gaardene .... altid til en og samme Pris af 9 Øre pr. Styk, for hvilken Sum Kjøbmanden nemlig solgte Pæglen i sin Butik.

Først naar han paa denne Maade havde drevet om — undertiden i flere Døgn — og næppe længer kunde støtte paa Benene eller se ud af Øjnene, samlede han sig sammen med en Kraftanstrengelse, strøg sig med sin underlig lille, visne Haand henover den store, knoppede og mørkerøde Næse, der som et uhyre Jordbær tronede midt i det blaaviolette Ansigt, og sagde hikkende til den hujende Ungdom, der gjærne fulgte ham gjennem Byerne:

«Nu si'er jeg god Nat, Godtfolk! Nu gaar jeg hjem til min Brud!»