Side:Fra Hytterne.pdf/69

Fra Wikisource, det frie bibliotek
Denne side er blevet korrekturlæst

57

Ane-Mette.


om, at I havde Smaafolk her paa Kjerregaaren, Elsebeth«.

«Aa nej saamænd», svarede denne lang­somt og saa' atter ned over Sletten og Kirke­ vejen. »Det er endelig itte saa underlig … det er knap nok, man husker det selv».

«Ak ja, saadden gaar'et», sagde han og rystede paa Hovedet. «Der kommer jo saa meget imellem og saa mange andre etter — og Aarene gaar .... Ak ja — jeg kjender det jo, jeg ogsaa .... Var det saa kanske en bitte Dreng, Elsebeth?«

«Nej — det var en Tøs!»

«Herre Gud! Var det en Tøs! Ja, se det var jo en Sag for sig .... Ih nej! dér har vi jo bitte Lotte», henvendte han sig derpaa til den lille Pige, der med alle Tegn paa Utaalmodighed trykkede sig ind imod Moderen.

Denne tog hendes Haand og klappede den i Smug.

«Ja — man fik jo ingen Ro for hende, før hun fik Lov at komme med. Hun vilde partout se sin Søster, sa'e hun».

«Ja, det var jo da saa rimmelig. Hun har jo aldrig set hende før, kan jeg forstaa …