Side:Freden, Komedie af Aristofanes.djvu/38

Fra Wikisource, det frie bibliotek
Denne side er blevet korrekturlæst

32

Freden.

Trygæos.

Slet intet Ondt, det samme kun som Killikon.[1]

Hermes.

Ha! du er Dødsens!

Trygæos.

Ja hvis Loddet træffer mig.[2] 365
Men du, du vil med Loddet gjøre jeg veed nok hvad.

Hermes.

Ha du er Dødsens, du er Dødsens!

Trygæos.

Naar, gode Ven?

Hermes.

Nu strax!

Trygæos.

Men jeg har intet Indkjøb gjort endnu
af Meel og Ost, som den, der gaaer i Døden, gjør.[3]

Hermes.

Alligevel, du er fortabt!

Trygæos.

Hvor kommer det, 370
at jeg har Intet mærket til det store Held?

  1. Da Killikon var ifærd at forraade sit Fædreland, svarede han paa det Spørgsmaal, hvad han havde for, bestandig kun: „Alt godt.”
  2. Naar Flere paa eengang vare dødsdømte i Athen, blev kun Een henrettet hver Dag, eftersom Loddet traf, hvoraf fulgte, at Resten ofte blev reddet. Hermes var Gud for Lod og List.
  3. Meel og Ost som Krigsproviant.