Side:Freden, Komedie af Aristofanes.djvu/80

Fra Wikisource, det frie bibliotek
Denne side er blevet korrekturlæst

74

Freden.

at kjøbelystne vi puffes og stødes
med Morychos, Teleas, Glauketas og al
den Lækkermunds-Skare, — saa kommer for seent 1015
Melanthios hen til Torvet — ak vee!
Alt udsolgt er! saa jamrer han sig
høit hylende udaf Medea et Skrig:[1]
O vee mig! o vee mig! her barnløs jeg staaer
har mistet de deilige Aal i Salat!” 1020
og alle Folk lee ham et Stykke.
Hør denne Bøn, o hulde Fred, vi bede dig!

Tjener.

Tag Kurven da, og slagt paa kyndig Kokkeviis
vort Faar!

Trygæos.

Men det bør ikke skee.

Tjener.

Og hvorfor ei?

Trygæos.

Nei Fredsgudinden lider ikke Slagteri, 1025
og Altret sudles ei med Blod. Men bring det ind,
slagt der, og tag saa Laarets Been og bring dem hid!

(til Publikum)

Saaledes sparer Choranføreren sit Faar.[2]

(Tjeneren gaaer.)

  1. Medea, hans egen Tragedie. — Trygæos og Tjeneren anstille sig, som om der virkelig var et Faar paa Scenen, men der var intet.
  2. Chorføreren bestred Omkostningerne ved Skuespillet.