Side:Freden, Komedie af Aristofanes.djvu/91

Fra Wikisource, det frie bibliotek
Denne side er blevet korrekturlæst

Freden.

85

Lad saa Syra kalde Manes ind fra Marken hvor han er,[1]
thi det plat umuligt er at stævneRanker nu idag 1155
eller hyppe dem, da Jorden er jo ganske vaad endnu.
Lad et Bud saa hos mig faae en Drossel og to Sisgener;
Raamelk har jeg i mit Huus og fire Stykker Haresteg,
hvis nu ellers ikke Katten har dem stjaalet bort inat;
Noget støied, hvad det var, i Huset og rumstered slemt. 1160
Bring nu, Dreng, tre Stykker Kjød til os, og giv til Fader eet!
Skaf dig hos Æschinades en Myrtekrands med sine Bær,[2]
og indbyd paa samme Vei tillige hid Charinades,
om med os han her vil drikke,
da nu Himlen skjænker Sæden 1165
frodig og velsignet Væxt!

Chor.

Naar Cicaden da
qvæder sin søde Sang,
skuer med Fryd jeg hen
over de Lemniske Rankers Flor[3] 1170
om de nu vil modnes snart,
tidlig er jo denne Væxt.
Ogsaa seer jeg sjeleglad,
Figenfrugten svulmer alt,
og naar saa den moden er, 1175
smager jeg og spiser den,
raaber glad: „O hulde Sommer!”[4]

  1. Syra, Trælqvinde; Manes, Træl.
  2. Myrtekrandse brugtes ved Gilder; ved større Fester med Bær paa.
  3. Viin var forplantet fra Lemnos til Attika.
  4. „O hulde Sommer!” Begyndelsesordene af en Sang.