Side:Guds Venner.djvu/138

Fra Wikisource, det frie bibliotek
Denne side er blevet korrekturlæst

130

er klog, som i Tide tyer til Kirkens sikreste Ly. Hvor er det sikrere end under selve min Krumstavs Skygge? og dertil har idag denne Vei aabnet sig paa en uforudset Maade. Giv mig intet Svar nu, men tænk over det, Renata!

Hun hører hans Skridt over Gulvet, hører Døren aabnes og lukke sig efter ham.

Hører de mange Stemmer i sit Indre og den ene Røst: —

"Hør ham! Han viser dig sin Vei og Kirkens. Den Vei, der fører bort fra Faren, bort fra Martyriet — og bort fra Guds vennernes Vei!"