Side:Ikke om Jøderne, men deres Gienløser, Justitsraaden.djvu/15

Fra Wikisource, det frie bibliotek
Denne side er blevet korrekturlæst

10

min Omgang; men jeg har søgt meget faa, thi jeg foretrak min liden huuslige Kreds og mit tarvelige Bord, hvor jeg nød min Frihed og lod Hiertet tale, for hine stadselige Cirkler og kostbare Tafler, hvor Tvang afmaaler Skridtene og Varsomhed afveier Ordene. Men vil De vide, Hr. Justitsraad, hvad jeg som Yngling, som Mand og som Olding stedse har bluedes ved, saa erfar: at det var og fremdeles er, at være Snyltegiæst, det være sig i Borgerens Huus eller Grevens; ved uforskammet Paatrængenhed at afnøde eller tilprakke mig Laan, som jeg ikke kunde betale , eller Understøttelser som jeg ikke fortiente; ved et herreagtig Genie-Væsen, der seer ned med overbærende Medynk paa de arme Mennesker, hvis Kald det ikke blev at faae Lyst og Bryst, Hierte og Smerte til at hænge sammen; at slentre omkring paa Statens Bekostning, og med Ordet Fødeland stedse paa Læberne, omdøbe sig endogsaa til Fremmed for ikke at vedkiende sig udstammet af det stakkels Danmark. Alt dette