Side:Julies dagbog.djvu/193

Fra Wikisource, det frie bibliotek
Denne side er blevet korrekturlæst

185

9. Maj.

Hvor god han er, og hvor klog.

Et Brev fra ham har krydset det Brev jeg straks sendte ham.

Han skriver: »Jeg havde det ikke saa godt, da Du kom til mig. Derfor, min egen lille Pige, fik Du ikke den Modtagelse, Du burde haft, og derfor var jeg ude af Stand til at sige Dig Tak for din Kærlighed imod mig i denne Tid og altid. Jeg er, som jeg før har sagt Dig, en rigtig ubehagelig Patient. Mon Du alligevel gider se til mig? Kom da, om Du kan, imorgen, og vær overbærende imod mig, selv om jeg endnu til den Tid ikke helt har overvundet min Utaalelighed.« 


14. Maj.

Han er nu omtrent ganske rask. Han har været oppe i de sidste Dage, og igaar var han for første Gang i Luften.

Jeg er hos ham hver Dag, enten om Formiddagen eller om Aftenen. For at kunne