Side:Legender og Fortællinger.djvu/38

Fra Wikisource, det frie bibliotek
Denne side er blevet korrekturlæst

25

SANTA CATERINA AF SIENA.

sank ned paa Engen og var saa betagen af Lyksalighed, at min Broder maatte tage mig i Armen og ruske mig. — Og lige siden den Tid, Nicola Tungo, har jeg elsket Jesus som en Brudgom.“

Han indvendte paa ny: „Du var et Barn den Gang. Du var falden i Søvn paa Engen og drømte.“

„Drømte?“ gentog hun. „Skulde jeg have drømt alle de Gange, jeg har set ham? Skulde det være en Drøm, da han kom til mig i Kirken i en Tiggers Skikkelse og bad mig om en Almisse? da var jeg dog lysvaagen. Og tror du, jeg blot for en Drøms Skyld kunde have baaret al den Kval, jeg maatte lide som ung Jomfru, fordi jeg ikke vilde gifte mig?“

Nicola blev ved at sige hende imod, fordi det var ham umuligt at udholde, at hun gik og bar paa en anden Kærlighed. „Men selv om nu du elsker Kristus, Jomfru, hvor ved du saa, at han elsker dig?“

Hun smilede med sit allerlykkeligste Smil og klappede i Hænderne som et Barn. „Nu skal du høre, nu skal du høre,“ sagde hun. „Nu skal jeg fortælle dig det allervigtigste. Det var en Fastelavnsnat. Det var efter at jeg havde faaet Fred med mine Forældre og faaet deres Tilladelse til at aflægge Kyskhedløfte og klæde mig i Nonnedragt, skønt jeg blev ved at bo i deres Hjem. Og det var Nat, som jeg sagde, men det var den sidste i Karnevalet, saa alle gjorde Nat til Dag. Der var Fest paa alle Gader; paa Mu-