Side:Møllen.djvu/117

Fra Wikisource, det frie bibliotek
Denne side er blevet korrekturlæst

105

visende — den rettroende Præstinde, der »ikke haver andre Guder«.

— Pilatus? hedder den saadan?

— Ja, veed De ikke det? spurgte Lise tilbage, oprigtig forundret over en saadan Vankundighed.

— Hvem har dog kaldt Katten saadan?

— Jeg veed ikke — den har altid hedt Pilatus.

— Jeg vilde give den et andet Navn. Det er ikke rigtigt at kalde et Dyr med et Navn af den hellige Historie.

Lise smilede foragtelig.

— Min Broder har saadan en yndig Jagthund, den hedder Hektor, og jeg har det sødeste Raadyr — Jenny hedder det.

— Hunde kan jeg ikke lide, men Raadyr kan jeg godt lide — naar de er stegt .... Det var rart, hvis Deres Broder vilde sende os et til Efteraaret.

— Det vilde han vist gjerne, men Dyrene er jo ikke hans.

»Aa et mer eller mindre — det mærker Herskabet saamænd ikke Noget til« var Lise lige ved plumpe ud, men hun betænkte sig i Tide: man skal ikke røbe sig. Hvor hun var rasende paa denne Hanne! saadan en Hyklerske! For de havde naturligvis hvert Øieblik en Dyreryg paa Bordet i Skovfogedhuset.