Side:Møllen.djvu/241

Fra Wikisource, det frie bibliotek
Denne side er blevet korrekturlæst

229

os to — — (han tilføiede dette med en ængstelig Hurtighed for at kunne forsvare dette Udsagn for sig selv) — saa behøver du jo ikke at tage dig den Sag nær … Den Tid den Sorg — hvis det overhovedet bliver til Noget … det har jo gode Stunder … og saa er det jo da heller ikke sagt, at du behøver at tage bort, fordi jeg gifter mig — en Pige skal her jo da være paa Møllen, saa det maa du jo selv om.

— Mener da Husbond virkelig, at det gik an at jeg blev her paa Møllen, naar der kom en Kone?

Lise traadte et Skridt nærmere, da hun gjorde dette Spørgsmaal, og Mølleren foer sammen. Skjøndt han haardnakket stirrede ned, følte han hendes dristige Blik og vidste nøiagtig, hvordan hendes Læber smilede — hvorledes hele hendes Ansigt aabenbarede Reversen af dette Spørgsmaal: »Er jeg kanske et almindeligt Tjenestetyende? har der Intet været imellem os? .... og maa der ikke blive mere imellem os — før eller senere — hvis jeg ikke tager bort?« Han havde selv Gang efter Gang stillet sig det samme Spørgsmaal og forlængst besvaret det energisk: — Lise maatte bort, det vilde være altfor svar en Forsyndelse mod Hanne at beholde Lise, saasnart det var afgjort … Men der var jo Intet afgjort, ikke det mindste — hvorfor skulde hun saa komme og plage ham med dette nu?