Side:Møllen.djvu/409

Fra Wikisource, det frie bibliotek
Denne side er blevet korrekturlæst

397

de to havde været i Live endnu … Naar man tænker saadan over det, saa er det helt kuriøst — at Tilfældet dog kan have saa meget at sige.

— Tilfælde gives der ikke paa den Maade, Jakob.

— Troer du ikke? Aa nei, det er vel nok saadan, at Forsynet ordner det meste, og undertiden har saa ogsaa Fanden sin Finger med i Spillet.

— Ja, hvad det angaar, saa — — ser du, at Djævelen har megen Magt, og at han gaar om og søger hvem han kan opsluge, det er der jo Ingen der vil nægte, som har sin Christentro. Men han er jo dog kun en Skabning og kan alligevel ikke gjøre Noget paa egen Haand — det ser vi jo ogsaa i Biblen, hvor der fortælles om Job — at han maa dog have Herrens Tilladelse til at friste Mennesket, og Gud leder det tilsidst hvorhen han vil, og som han har forudset. Saa vi faar vel lade Forsynet være eneraadigt, Jakob.

— Ja, mon det nu ogsaa altid skulde slaa til, saa at alting gaar efter Guds Villie — ogsaa at jeg skulde komme for Skade at slaa de to Mennesker ihjel?

— Ja, det veed vi, det maa vi ikke tvivle om, selv om vi ikke kan forstaa det. Det tilkommer jo ikke os at tyde hans Villie og dens Veie, men ellers kunde man jo tænke sig, at de