Side:Møllen.djvu/476

Fra Wikisource, det frie bibliotek
Denne side er blevet korrekturlæst

464

med en dygtig Sandsekage, men betvang sig og nøiedes med at ruske i ham.

— Er du da tosset, Christian?

— Det var sgu ingen Under, om jeg var bleven det, brummede Svenden.

Mølleren følte sig et Øieblik lidt usikker overfor hans underlige Væsen og sagde i en roligere Tone:

— Naa, lad os nu ikke spilde Tiden! vi kan have Stormen her hvert Øieblik.

— Ja, saa faar Husbond selv skynde sig, for jeg gaar ikke mer paa Møllen iaften.

— Hvad skal det sige?

— Ja, hvad det skal sige, det faar Husbond nok at vide, naar Husbond gaar derop. Det kan hændes, at Husbond kommer ligesaa hurtig ned som jeg. Jeg faldt paa Trappen og slog mit Knæ, saa jeg neppe kan støtte paa Benene.

— Sludder! kom nu! — og Mølleren rykkede igjen i ham.

— Husbond kan gjøre ved mig, hvad De vil — —

— Hør nu, Christian, sagde Mølleren i en næsten bedende Tone — vær nu fornuftig en Gang. Møllen maa dreies næsten en halv Dreining og Seilene tages ind — du veed jo nok, at det tager Tid for en enkelt Mand at gjøre det selv i Magsveir