Spring til indhold

Side:Schandorph Det gamle apothek 1885.djvu/368

Fra Wikisource, det frie bibliotek
Denne side er blevet korrekturlæst

356

paa Sorø Akademi . . jeg har dem allesammen . . Men ser De, siden han blev Militær, saa maatte han holde sine Følelser tilbage og lade, som han var saa forfærdelig haard. Og han er jo Militær med Liv og Sjæl … Pst … Kom . . nu skal De se, hvordan han holder sine Mønstringslister. De ligger her paa Skrivebordet . . Uh . . jeg tør ellers ikke røre ved dem, for saa bliver han saa vred. Men jeg skal lægge dem sammen lige saa akkurat, som han har lagt dem … Er det ikke en Fornøjelse at se noget saa Nydeligt? . . Aa det er en Velsignelse for et Fruent . . for en Kvinde at faa en Mand, der er ordentlig og akkurat. Det sparer uhyre meget Arbejde for hende. Og, naar Manden tager sig af det Hele, saa kommer han og Konen ikke i Skjænderi om Udkommet. Naa . . ja, ja . . jeg er et gammelt Vrøvlechoved, lille Frue … De er jo saadan stillet, at der aldrig bliver Tale om saadanne prosaiske Smaating. Og Julius trænger saa inderlig til Poesi . . og til . . saadan . . til gode Kaar, saa han kan kjøbe Malerier og Bøger … Ja, for jeg tror, at han havde kunnet blive Digter, hvis han ikke havde været for stolt til at taale Kritik og saadant noget i Aviserne . . Men det skal De ikke sige til ham, for saa bliver han vred. Unge Mennesker vil ikke længere lade sig sige … Ja, det er sandt, ja han er jo i Fyrrerne … hm . . ja se . . det tør jeg jo