Side:Ulf Hemming - Noveller.djvu/92

Fra Wikisource, det frie bibliotek
Denne side er blevet korrekturlæst
84

"Ja saadan er det da egentlig ikke gaaet til. Jeg har moret mig godt, levet fortræffeligt, men naar jeg seer tilbage, kan jeg ikke ret huske, hvordan det er gaaet til. Jeg har lært at spille Billard. Jeg har levet et ret eventyrligt Liv. Jeg har gjort mange interessante Menneskers Bekjendtskab."

"Saa! — for Exempel?"

"Lieutenant Zülich — det er et fortræffeligt Menneske, en rigtig Gut."

"Lieutenant Zülich, han boer i samme Huus, som min Onkel, Etatsraad Dahl, hvor jeg netop har hørt hans Navn nævne i Aften. Men apropos — hvorfor har Du ikke været hos min Onkels, Du kjender dem jo?"

"Aa det er — ja Du veed nok, naar man kommer lige fra Landet, er man lidt undseelig, man har visse Fordomme mod det kjøbenbavnske Selskabsliv. Fader har ogsaa været vred paa mig for det, men nu Du er kommen tilbage, kunne vi jo i Fælledsskab aflægge en Visit."

"Ja, det kunne vi — men nu videre om Lieutenant Zülich!"

"Ja, hvad skal jeg sige? — Jeg har gjort hans Bekjendtskab paa en Kneipe og han interesserede mig; han vidste Alt, han var munter og livlig. — Ja vi