Utr. K.B.K. 23. december 1994
506
modstående hensyn, der skal afvejes, er dels hensynet til
privatlivets fred og dels hensynet til ytringsfriheden. Af forordet til
bogen fremgår, at forfatteren er forsker ved universitetet i
Oslo, samt at forfatteren nøje har overvejet, om der var sådanne
hensyn til privatlivets fred, at ceremonierne ikke burde
offentliggøres. Af forordet til den af sagen omhandlede bog, side
7 og 8 fremgår således blandt andet:
. . . . .
"Man kan selvfølgelig være uenig i at en slik framstilling av en
lukket organisasjons indre liv offentliggjøres. Har ikke en
organisasjon som ikke ønsker at dens virksomhet skal bli kjent
av utenforstående, rett til å bli respektert for dette?
Organisationen gjør ikke noe kriminelt. Tvert om driver den en humanitær
virksomhet som er viden kjent, og internt utfører den etter
manges mening et personlighetsdannende kristent mannsarbeid.
Hvorfor skal da dens virksomhet brettes ut for offentligheten?
Min egen begrundelse kan sammenfattes i følgende punkter:
Frimureriets udvikling og virksomhet i Europa fra begynnlsen av
1700-tallet blir ganske raskt en integrert del av de nordiske
lands politiske historie. I Sverige, som har været det ledende
landet i utviklingen av systemet og bevegelsen, har frimureriet
hele tiden været en del av kongehusets historie. En framstilling
av det svenske frimurersystemet har derfor en allmenn historisk
interesse i de nordiske land. Dette påpekte Bjørnstjerne Bjørnson
i en avisartikkel i Politiken allerede i 1892. I artikkelen
kommenterte han kritisk Aftenpostens forsvar for kong Oscar IIs
deltakelse i frimureriet.
Frimureriet er et ektefødt barn av opplysningstidens filosofi og
mystikk. Ikke minst det svenske system viser hvordan ulike
