Side:Det Ny Testament oversat med Anmærkning til Oplysning for kristne Lægfolk Bind II.djvu/229

Fra Wikisource, det frie bibliotek
Denne side er blevet korrekturlæst

219

Pavlus's Brev til Galaterne, 3. 4. Kap.

thi I, saa mange som bleve døbte til Kristus, bleve iførte Kristus. Her er ikke Jøde eller Græker, her er ikke Træl eller fri, her er ikke Mand og Kvinde; thi alle ere I én i Kristus Jesus[1]. Men høre I Kristus til, saa ere I jo Abrahams Sæd, Arvinger ifølge Forjættelse[2].

4de Kapitel.

Men[3] jeg siger[4]: saa lang Tid som en Arving er umyndig, er der ingen Forskjel mellem ham og en Træl, endskjønt han er Herre over alle Ting[5], men han staar under Formyndere og Husholdere[6] indtil den af hans Fader fastsatte Tid. Saaledes ogsaa vi[7]: den Gang vi vare umyndige, vare vi i Trældom under Verdens Børnelærdom[8]. Men da Tidens Fylde

    iførte Kristus (eller: iførte eder Kristus; jfr. Rom. 13, 14), fik Sønnekaar og Syndsforladelse i ham. — Istf. ved Troen, i Kristus kunde man ogsaa overs.: ved Troen paa Kristus.

  1. For vort Sønneforhold til Gud i Kristus have alle folkelige, borgerlige og Kjøns-Forskjelle intet at sige; det gjælder kun om, at vi ere i Kristus; thi i ham ere vi alle én, udgjøre "ét Legeme" (1 Kor. 12, 12 f.); jfr. 5, 6; 6, 15; Kol. 3, 11.
  2. Ikke derimod ved Loven.
  3. Kap. 4, 1-11: Saa længe en Arving er umyndig, er han ligesaa afhængig som en Træl; og saaledes vare Forjættelsens Arvinger i Trældom indtil Tidens Fylde, da Guds Søn kom og frikjøbte de lovbundne, for at alle, som tro, skulde faa Sønnekaar (V. 1-7). Hvor kan saa I Galatere nu falde tilbage til eders forrige Trællestand (V. 8-11)!
  4. Ordene: Men jeg siger, betegne, at der nu følger en nærmere Udførelse af noget før sagt (af Billedet af Loven som Opdrager, 3, 24).
  5. d. e. skjønt alt tilhører ham.
  6. Formynderen har Tilsyn med ham og foreskriver ham, hvad han skal gjøre, Husholderen styrer hans Ejendom.
  7. Naar Ap. i dette Afsnit siger: vi , taler han om hele Menigheden baade af Jøder og Hedninger (vistnok har han her i V. 3 nærmest Jøderne for Øje; dog vare ogsaa Hedningerne efter Guds Raad "Arvinger", hvorvel de ikke selv vidste det); om Jøderne taler han i 3dje Person: "dem under Lov", V. 5; og til de Hedningekristne taler han i 2den Person: "I ere Sønner:, V. 6.
  8. Verdens Børnelærdom (V. 9; Kol. 2, 8. 20), som var vor "Formynder" (V. 2), betegner en saadan Lærdom og navnlig saadanne Forskrifter om det aandelige og evige, som passer sig for dem, der endnu høre til "Verden" og ikke ere komne ind i Guds Rige med Borgerskab i Himlene (Fil. 3, 20), alle dem, som endnu ikke have lært