Side:H Wulff - Den danske Rigsdag.djvu/368

Fra Wikisource, det frie bibliotek
Denne side er blevet korrekturlæst

358

Carstensen.

Carstensen.

Kommandør i Flaaden. Kjøbenhavn. Født den 2den December 1828.


Ved det kjøbenhavnske Landstingsvalg i 1874 skulde der besættes flere nye Pladser, idet nogle fratrædende Medlemmer ikke ønskede Gjenvalg. Det var da ganske naturligt, at den Tanke fandt Gjenklang, der gik ud paa at vælge en Søofficer ind i Tinget, navnlig af Hensyn til den store Forsvarsplan, som man vidste snart vilde blive forelagt. Efter nogen Vaklen i Valget af Manden samledes Stemmerne om daværende Kaptajn Carstensen, og han valgtes den 1ste Oktober 1874.

Carstensen havde vundet sig et ypperligt Navn som Søofficer, baade i den danske Marine og i fremmede Mariner, hvor han har tjent med stor Ære. Han betegnedes derhos som et meget godt og livligt Hoved samt som en ualmindelig god Taler, og det var følgelig med ikke ringe Forventninger at Søofficersstanden saa Carstensen tage Sæde i den lovgivende Forsamling. Disse Forventninger ere ikke blevne skuffede.

I de 8 Aar, han nu har siddet i Landstinget har han vist sig som et meget dygtigt og brugeligt Medlem, der, navnlig paa sit Fags Omraade, fuldtud har hævdet sin Plads. Han har ikke ladet nogen Lejlighed gaa fra sig til med den største Varme og Kraft at tale Marinens Sag, ja man kan maaske endog bebrejde ham, at han i den Henseende er gaaet for vidt, idet han udelukkende har fæstet Blikket paa sit eget Vaaben og derved tabt et almindeligt Overblik. Det kan saaledes næppe bestrides, at den lille Pjece: „Bør vort Søforsvar opgives”, i hvilken Carstensen almindelig nævnes som en væsentlig Parthaver, var mindre heldig for Forsvarssagen i sin Helhed.

Men det er dog ikke nogen stærk Dadel imod en Mand, at han er for ivrig i sit Fag, og det saameget mindre, naar han, som Carstensen, har ydet meget fortjenstfuldt baade i og udenfor dette. Endog paa det storpolitiske Omraade har han med Held vovet sig ind og hævdet Landstingets Ligestilling og dets Pligt at værne denne. Han er i den staaende Strid en klar og paalidelig Højremand, hos hvem der ingen Slinger er.